Jeg synes dette bildet er interessant. Jeg er usikker på hva som henger fra taket. er det en madrass? Henger den der, eller har den blitt kastet? Det virker som om den er i svevet. Det er jo nærliggende å anta at fotografen har hatt (mer enn) en finger med i spillet når det gjelder å sette madrassen i bevegelse, men den skumle følelsen av at denne plutselig kastet seg selv gjennom rommet er pirrende. Får en fornemmelse av uhygge. Foruten madrassen, bidrar de svake fargene (er vel ikke helt s/h?) og det tomme rommet til denne følelsen.

Kjellerlemmen er også en fin detalj. Jeg tolker at elementene i venstre og høyre bildekant er resten av senga. Var litt usikker først på om de er forstyrrende, men føler etter å ha tenkt litt at de faktisk kan bidra til historien (forsterke at det er en seng), samtidig som de utgjør en viss visuell symmetri fra hver sin kant av bildet, og leder blikket inn mot vinduet og madrassen.

Eksponeringen og toneomfanget virker fint. Synes den digitale støyen er noe brutal og svekker autentisiteten en tanke. Litt korn for å gi et gammelt preg fra filmens dager kan være fint. Digital støy kan er det sjelden. Mønstrene på støyen minner meg om den som Lightroom produserer ved oppskarping, og mulig denne er ytterligere forsterket gjennom en siste oppskarping i Photoshop.

Vinduskrarmen heller en tanke mot høyre, og jeg er usikker på om dette er bevisst eller tilfeldig. Tror jeg ville foretrukket den linja vannrett.

Sett bort fra teknisk småplukk det er lett å fikse på synes jeg dette bildet var både severdig og interessant, og står utfra mengden.

PS. Kunne vært interessant å høre dine egne tanker rundt bildet.

Mvh Jens :)

Takk for veldig gjennomtenkt kommentar, Jens! Din opplevelse av bildet samsvarer fint med min egen, det er noe skummelt og pirrende med madrassen som forsterker følelsen av at huset er forlatt.Men den henger i taket, sannsynligvis for å hindre musangrep.
Jeg sa at jeg av en eller annen uviss grunn liker bildet: din opplevelse av de pent tilsidesatte sengdelene og og kjellerlemmen kan være noe av grunnen.
Bildet er s/h, og er et filmopptak (riktignok har jeg lagt på en anelse varmere tone). Filmen er framkalt i Rodinal for å få klassisk korneffekt. Kombinasjonen film/scanner/print gir muligheter som i noen tilfelle overgår rene digitale opptak. (merk n o e n, og at dette ikke nødvendigvis er beste eksempel). Dette kan på et frimerke lagt ut på nett lett oppleves som digital støy, men jeg kan love at effekten er svært viktig for bildet på print i stort format.
Med hensyn til eksponering og toneomfang innrømmer jeg at jeg selv med mye jobbing ikke ville fått til tilsvarende i analogt mørkerom. Jeg ville neppe unngått at tegningene ville forsvinne enten ute eller inne (uten nytt opptak med bruk av kunstig lys).
Ved bruk av filmskanner kan man scanne to ulike eksponeringer og sette disse sammen, eller enklere, som jeg her har gjort, åpne filen i Smart Object, kopiere objectet og legge maske på kopien.
Jeg forsøkte en oppretting, men valgte bevisst å droppe den. Dette er det det fulle opptaket, dreining ville kreve utsnitt/beskjæring. Og den lille skjevheten fant jeg at bidrar fint til at madrassen "svever", og får den beste vinkling.
Moro at du tok deg tid til svært relevante innspill! Bildet har tydeligvis ikke engasjert så mange andre....